Landbruk og graviditet

14.01.2015 kl.13:34 i Landbruk og graviditet

Kvinner i landbruk – graviditet (©Marita Ruohoranta) DEL GJERNE!

Foto: Eivind Jensen. Bonde Ann Therese Ripel Jensen med geitmelkproduksjon i Etne, Flåte Gård

Selv med dagens likestilling er det likevel viktig å se på forskjellene mellom kjønn. I landbruket kan det være farlig å ikke ta hensyn til kvinnekroppen – og spesielt under graviditet. Landbruket er fortsatt et av de farligste yrkene: Mens kvinner er mest utsatt for ulykker ved dyrestell, er menn mest utsatt ved reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr og redskap samt vedlikehold, oppussing og konstruksjon av bygninger.
Gårdbrukere kan ha utfordring med å finne balansen mellom arbeid og fritid. Sunn mat, nok god søvn og mosjon er viktig. Man må finne hvilke faktorer gir deg velvære, og spesielt når det oppstår problemer er det viktig å ha en velfungerende hverdag og hente hjelp når det trengs.
Sikkerhet i landbruket handler blant annet om planlegging, oppfølging, kommunikasjon, riskhåndtering, trygge redskaper og trygge maskiner. Om man i tillegg jobber med dyr er det viktig å ha rutiner alle kjenner til og å ha en positiv kommunikasjon mellom deg og dyrene.
Det er typisk for kvinner i landbruket å ha mange forskjellige roller i hverdagen: selve arbeid på gården, husholdning, ta vare på barna, eventuelt ta vare på andre generasjoner, og ofte er en deltidsarbeidende utenom gården. Å blande mange roller med arbeid med og uten lønn gir økende risiko for utmattelse: Man får ikke tid for restitusjon.
Kvinner har også spesielle helsemessige utfordringer og begrensinger som fruktbarhet, graviditet, amming, ergonomi, fysisk kapasitet, forskjeller på «kvinne/mann»-arbeid og at kvinnekroppen tåler ulik belastning.
Å arbeide som gravid på gården kan gi risikoer som må og bør unngås:
– ulykker ved dyrestell og flytting av dyr
– ulykker ved maskinbruk
– belastninger i bevegelsesapparat
– solskader og følgende hudproblemer
– høyder
– støy
– vibrasjon
– zoonotiske sykdommer (smitter fra dyr til menneske)
– kjemiske stoffer: transport, lagring, vasking, desinfisering, gjødsling og sprøytemidler
– allergiske reaksjoner enten ved pusting eller direkte kontakt
– klima: varme, kulde
– stress: arbeidsforhold, usikkerhet, økonomi og tilfredstillelse av arbeid
– vold: fysisk, psykisk, sette mindre verdi av arbeidet
– seksuell trakassering
– med flere
(Kallioniemi, M, 2009)

«Prosess» graviditet i landbruket: eksempel med Anne og Jon i et sted i Norge 2014
Anne (28) og Jon (32) er samboere og bor på gård med 25 melkekyr. Jon jobber i tillegg med brøyting til kommunen og leiekjøring på sommeren ved våronn og rundballpressing.
Anne jobber heltid på gården og strikker ullsokker som hun selger gjennom husflidslaget. De har to katter. Anne og Jon er friske og i god form. Da de er samboere, betaler Jon lønn til Anne. Om de hadde vært gift, ville inntekt vært delt mellom dem.
Anne oppdager at hun er gravid og oppsøker fastlegen sin i 6. graviditetsuke. Hun er spent og merker veldig fort at det er satt av bare 20 minutter til legebesøk. Blodprøvene bestilles og hun får beskjed å levere urinprøve dagen etter. Legen spør om hun er frisk og om det er noen arvelige sykdommer. Hun får beregnet antatt fødsel til barnet etter siste menstruasjon, og henvises til sykehus for rutinemessig ultralyd i svangerskapsuke 17-19. Hun får «helsekortet til gravide» og beskjed å bestille neste time til uke 12. Hun skulle også ta folinsyre 400 mikrogram til og med uke 12.
Kommunen har jordmor to ganger i måned og hun får velge selv om hun vil ha oppfølging av jordmor eller lege eller begge deler. Anne velger å gå annenhver gang til jordmor og lege.
Hun møter jordmor i uke 12 etter hun har tatt rutineblodprøver i svangerskapet. Jordmor ser at helsekortet er mangelfullt og hun begynner å gå gjennom helsekortet sammen med Anne. Det står ikke f eks. yrke, og jordmor fyller ut at hun er bonde. Hun finner ut at Anne har to katter og derfor må unngå katteavføring ved stell av dyr på grunn av toksoplasmose. Hun bør unngå også å stelle i hagen eller minst å bruke hansker. Avtalt time på 60 min ved første kontroll går fort.
Anne gleder seg veldig til neste kontroll hos jordmoren. Når hun setter melkeorganer på kyr ved kveldsstell, tenker hun at når magen vokser, blir den i veien. Hun støter akkurat mot kanten der kyrne står ved melking.
Hun blander vann og melkepulver i en bøtte som står på gulvet til fire spedkalver etterpå, og kjenner godt i ryggen når hun blander med visp. Kjøkkenbenken er altfor høy å ha bøtten på. Hun løfter opp kalvebar og deretter melkebøtte på ca. 12 liter over en kant som er høyere enn hennes midje.
En kalv vil ikke suge på ordentlig på smokken og Anne må gå inn i bingen. Der dytter kalven flere ganger kraftig mot lår og magen: Kalven tror at Anne kommer med melkeflasken og vil ha melken nå! Anne har ofte blåmerker i lårene men hun syns det er koselig å være i kalvebingen.
Anne går tilbake til melkegraven og sprayer jurspray på hvert enkelt jur før hun slipper dem til løsdrift igjen. Neste seks kyr vil ikke komme til melking og hun må gå fra graven til løsdrift for å hente dem. Noen få er lette å ta inn, men en del ligger i liggebåsen og en har brunst og jager en annen ku. Den brunstige kua vil ri på den andre, og Anne må rømme til sides. Etterpå tar hun med begge til melkestallen. Nå har hun alle seks i stallen, og begynner å vaske jur og sette melkeorganer på plass.
Hun skraper reint liggebåser og gangareal i løsdrift. Kyrne har fått rundballer som er blitt kjøpt inn, og mange har løs mage. Anne syns det er lettere å skrape i dag, men for noen dager siden var avføringen til kyrne fastere – og hun måtte bruke mye mer kraft å fjerne den. Hun må ta mer strø i løsdrift, og henter fra utsiden en strøsekk som veier rundt 30 kg og som hun så vidt klarer å håndtere.
Når hun er ferdig å melke, vasker hun melkeanlegg. Hun ser at M.I. Syre, et av de to vaskemidler til melkeanlegget, er tom og hun tømmer over fra en 25 liters kanne til en 10 liters kanne, som er bedre å håndtere. Av og til får hun noen dråper i hendene og det svir mye. M.I.M. Kombi trenger hun ikke å fylle for en stund. Hun tar vare på vaskevannet, og bruker det til småvask i melkerommet og til vask av smokker og annet.
Hun koster fôringsbrettet fri fra gammelt fôr: det er glatt fordi brettet er laget av flis. Hun går til siloen og starter minilasteren for å kjøre grovfôr til dyr. Ved morgenstellet åpnet hun to rundballer med silotalje der hun må bruke klubbe og banke «armer» inn i rundballen. Deretter løfter hun opp rundballen og åpner plastikken med kniv. Hun kjøre 4-6 laster med fôr til fôringsbrettet, og etterpå jevner hun silo med gaffel – noe som kan være tungt å gjøre av og til.
Hun sitter en liten stund på fjøskontoret og sender tekstmelding til veterinæren om å inseminere kua som er brunstig. Hun ser også at en ku har ikke vært i brunst på en stund, og vil at veterinær skal undersøke den neste dag.
Anne står opp kl. 06 dagen etter og føler seg litt kvalm. Hun klarer ikke å spise så mye av frokostgrøten, og går ned til fjøset. Hun merker etter hvert at hun har lite kraft i kroppen. Hun sov ikke heller så godt, og har mange spørsmål i hodet hun kunne tenke seg å spørre jordmoren. Hun sto opp i natt og søkte på nettet, men fant ikke helt svar og hun visste heller ikke helt hva hun skulle lete etter.
I fjøset merker Anne at en av de kalvene hoster og puster tungt. Heldigvis har veterinær meldt sin ankomst om kort tid. Mannen hennes kommer med grøt med blåbær oppi. Hun heller melk fra tanken i grøten og spiser den med god appetitt. Veterinæren inseminerer først kua, mens Anne holder den på plass i båsen. Så kjenner veterinæren om det er noe feil med kua som ikke har fått brunst: Den får hormonspiral og Anne skal gi henne en hormonsprøyte om to dager. Kalven har luftveisinfeksjon og den får antibiotika med sprøyte i åtte dager – og denne sprøyten skal også Anne gi.
I dag må Anne hente rundballer et stykke unna. Hun og mannen har jord litt rundt omkring i bygda og dette er lengst unna, tre kilometer én vei, som hun må kjøre med traktor. Hun hører nyheter på radio og favorittmusikken sin etterpå, så turen blir trivelig.
Anne er trøtt og klokken er mye. Mannen skal fortsette å bygge et tilleggsbygg til redskapshuset: De trenger sårt til mer plass under taket. Anne legger seg i sofaen og en av kattene kommer og maler intensivt og legger seg helt ved siden av. Hun sovner fort.
Anne og Jon er på ultralyd på sykehuset og nå er hun gravid i uke 18. Ultralydjordmor tror ganske sikkert at det blir en jente, og ser at alt er bra med fosteret. Det er mye arm- og beinbevegelser, og de får fem bilder med seg. De vordende foreldre får også eksakt dato for når barnet skal komme, og den er det samme som etter siste menstruasjon. Dette feires etterpå – og de tar turen til en restaurant for å spise lunsj der.
Det blir en tur til Felleskjøpet også, og Anne kjøper en ny heldress – men denne gangen blir det mannlig modell i stedet for damemodellen. Hun merker at det begynner å stramme rundt magen.
Anne har fått time hos legen for 24-ukers kontroll. Legen tar blodtrykk, kjenner på magen og måler livmorens størrelse med målebånd. Livmoren når til navlen nå, og pulsen til barnet slår rundt 150 slag per minutt – noe som er veldig bra. Urinen er fin, og legen spør om hun kjenner mye spark – og det gjør hun. Anne sier at hun har en del vondt i ryggen og at hun av og til kjenner stramming over magen. Legen sier at dette er bekkenløsning og skriver henvisning til fysioterapeut. «Alt vel», som legen skriver på helsekortet, og Anne drar hjem.
Noen dager etterpå får hun noe smerter i ryggen og ved lysken, som minner om menssmerter. Hun tar kontakt med helsestasjonen, og de veileder henne og ber henne ta kontakt med fødeavdelingen. På telefonen sier jordmor at det sikkert ikke er noe å bekymre seg over, men at hun er hjertelig velkommen til en sjekk. Ved fødeavdelingen lytter jordmor med et lite Doppler-lytteapparat til pulsen til barnet og legger hendene forsiktig på Annes mage for å finne ut om magen blir stram. Anne sier at det er mye bedre nå, men jordmoren anbefaler at hun skal ta det med ro noen dager – og at hun skal se det an. Urin og blodtrykk var fint.
Jon tar kveldsstellet alene i kveld og Anne hviler i sofaen, ser på TV og kjenner spark i ny og ne fra jenta.
Neste dag drar Jon til byen, etter at han har blitt ferdig med morgenstellet i fjøset. Anne slapper av og sorterer gamle oppskrifter. Hun hører at det er litt mer lyd fra fjøset enn vanlig, og tar en tur dit. Gamlekua har begynt å kalve to uker tidligere enn forventet, og Anne må ta henne til fødebingen fordi frambeina til kalven ses allerede. Heldigvis alt er klart i bingen. Hun ringer til naboen som kommer straks. Kalven er stor, men alt går greit og kua trenger ikke noe hjelp. Anne sprayer navlen til kalven med jod og setter øremerker. Hun sitter på fjøskontoret en time til og ser etter at kalven drikker råmelk fra kuen. Hun tenker at Jon skal melke kua ved kveldsstell.
Anne fortsetter med fjøsstellet alene etter noen dager, men merker veldig fort at det blir vondt i ryggen og hun kjenner oftere stramming i magen. Hun tar kontakt med jordmor, som er i bygda denne dagen, men jordmor sier at hun kan bare ta kontakt med lege. Dagen etter får Anne time hos legen. Han skriver ut sykemelding på to uker, og det er også lang ventetid på fysioterapi.
Jon fortsetter å ta fjøset, mens Anne hjelper til når hun føler at det går bra. Hun ringte til lokale landbrukstjenester, men de har ikke ledig sykeavløser – så Anne hjelper til når hun føler for det. Jon blir med når det er kontroll til 28. svangerskapsuke hos jordmor. Anne har ikke vært så mye i fjøset den siste tiden, og hun har ikke heller forlenget sykemeldingen. Jordmoren skriver ur 100 prosent svangerskapspenger til henne, med «tilrettelegging/omplassering på grunn av graviditet» -skjema etter endt sykemelding og videre til og med til uke 32. Begrunnelsen er at arbeidet hennes er tungt og til fare for fosteret. Jordmoren skriver også bekreftelse av svangerskapet som leveres til NAV med søknad om foreldrepenger. Jon skriver under erkjennelse av farskap. Barnet har det bra, blodtrykk og urin er normal, mens blodprosenten er innenfor normale verdier til tross for at den har falt litt ned. Jordmoren ser gjennom alle blodprøvesvarene, og ser at det er ikke tatt toksoplasmoseprøve på grunn av kattene, så hun skriver ny rekvisisjon til dette. Kontrollen varer 30 minutter og Anne syns på ny det går alt for fort.
I tiden fremover hjelper Anne Jon så mye hun kan. Hun henter rundballer med traktoren, og kjører grovfôr med minilaster til kyrne. Hun vasker smokkflasker til kalvene og andre småting med vaskevann fra melkeanlegget, og gjør kontorarbeid. Hun ringer innimellom til landbrukstjenester for å få sykeavløser, men da får hun til svar at da må Jon være syk. De to vet ikke helt hva de skal gjøre med svangerskapspenger-skjemaet, men har tenkt å levere alle papirer samtidig til NAV når de søker foreldrepenger.
På 32 ukerskontrollen hos lege er alt vel. Anne får sykemelding til og med fødselspermisjonen, som begynner tre uker før antatt fødsel. Hun får også svar om toksoplasmose, som er negativ. Hun blir spurt om hun kjenner godt med liv i magen, og det gjør hun. Alt tar 20 minutter – så er det ferdig.
Etter hvert blir det lite søvn for Anne. Jenta i magen er veldig aktiv om natten, og når Anne sover er det vanskelig å finne en god stilling. Hun må ta flere pauser i sofaen på dagtid, og ikke minst legge opp beina. Hun kjenner også av og til ubehag i magen når hun anstrenger seg. Kan de være kynnere? Rommet til barnet begynner å bli ferdig og fødebagen er klar. Hun avklarer med naboer om avløsing når fødselen nærmer seg, og har også ringt til landbrukstjenestene for å få avløsing ved fødselen. Anne hjelper fremdeles Jon nesten daglig med småting i fjøset – alt etter formen, og trives å gi melk til kalver og ha det fint og reint rundt i fjøset.
Hun treffer på nytt jordmor ved 36-ukerskontrollen. Jordmoren sjekker pulsen til barnet og sikrer at hodet ligger i riktig fødselsstilling nedover i bekkenet. Alt ser bra ut. I løpet av kontrollen snakker jordmor litt om amming, og skal neste gang – i uke 38 – ta opp fødselen. Anne sier at hun er veldig trøtt, men jordmoren sier at dette er normalt og at hun bør spise mye frukt og grønt.
Anne prøver hver dag å ta en liten spasertur rundt åkeren, og lager seg små gjøremål hver dag. Jon vil ikke at hun skal være så mye i fjøset lenger.
Jon blir med også til neste svangerskapskontroll. Nå er Anne i uke 38, og de begynner begge å bli spent på når fødselen vil starte. Anne har hatt en del sterke kynnere og hun lurer på om slimproppen gikk noen dager siden. Blodtrykk og urin var fine, og det var fin og kraftig puls hos barnet. Hodet har allerede festet seg i bekkenet og Anne føler en god del nedpress. Hun får ny time om en uke hos jordmor.
Jon er i ferd med å prøve nytt barnesete en uke seinere – når Anne roper fra badevinduet at fostervannet har gått! Han ringer skjelvende til fødestuen, som ligger fem mil unna. Jordmoren intervjuer Jon og gir ham beskjed om at de kan vente en liten stund til hjemme. Anne har ikke rier. Jon ringer til naboen som kommer, og sammen går de til fjøset og snakker om fjøsstell. Anne har laget «fjøsprosedyrer» i tilfelle det er noen som ikke kjenner fjøset deres og rutinene der. Selv sitter Anne bare og skjelver av glede og angst. Hun begynner å kjenne mer vondt nederst i ryggen, og at det renner mer vann når barnet beveger seg i magen. Jon kommer inn og ringer på nytt til fødeavdelingen fordi han synes Anne har mer vondt.
Nå har Anne og Jon fått rom på fødestuen. Hun får mer og mer vondt, og sist jordmoren sjekket var det fem centimeter åpning. Anne ønsker å få mer smertelindring, og får beskjed om å prøve badekar. Etter en stund i badekaret har hun så vondt at hun ønsker epidural – og får det. Tiden går fort og nå har de vært seks timer på fødeavdelingen. Nå sover Anne, takket være epiduralen. Jon tar en tur ut og ringer spente kommende besteforeldre – og naboen som har tatt fjøsstellet. Alt er vel i fjøset, og faren til Jon lover å komme og hjelpe, han også.
Anne og Jon blir foreldre til en frisk jente, som fikk «traktor-body» på seg med en gang etter veiing og måling! Hun har fått de første råmelkdråpene fra moren og sovner trygt i pappas favn.

Foto: Frode Hermanrud/Oppland Arbeiderblad. Bonde Wenche Elisabeth Olsen med sau- og kornproduksjon i Kapp på Østre Toten, Mellom Rustad Gård.

Oppsummering
Dette er en typisk fortelling om en hvilken som helst kvinne med ukomplisert graviditet. Det er lett å sykemelde eller skrive ut svangerskapspenger til gravide som har tung jobb, uten å kjenne til de reelle farene og risikoene de er utsatt for.
Hvordan kunne Anne få mer informasjon om sitt arbeidsted og belastningene det innebærer, vi nevner i fleng:
– Arbeidsstillinger: blande melk til kalver, åpne rundballer, skrape liggebåser og gangarealer, spre grovfôr med gaffel, glatt gulv på fôringsbrett
– Tunge løft/arbeid: melkebøtte, håndtere 25 l kanne, åpne rundballer, skrape liggebåser og gangarealer, spre grovfôr med gaffel, håndtere kutterspon/strøpakke på ca. 25-30 kg
– Dyrestell: hente kyr til melking fra løsdrift, gi melk til kalver inn i kalvebingen, assistere veterinær ved behandling av ku
– Jobbe alene
– Mulig farlige væsker: vaskemiddel i melkeanlegg kan irritere og/eller etse huden, jurspray med jod som kan irritere eller gi allergiske reaksjoner
– Medisiner: antibiotika som man bør unngå på grunn av fare for resistens, og prostaglandin brukt for å stimulere brunst – som man frykter kan fremprovosere abort hos den gravide
– At man drikker melk fra egen tank: upasteurisert melk kan inneholde listeria. Listeria finnes også i jorden, i vannet og i nesten alle dyr, samt at den kan forekomme i vakuumpakket fisk og ferskost.
– Støy fra minilaster, traktor: om du ikke kan snakke med en annen person på en meters avstand uten å rope, er det alt for mye støy med tanke på fosteret. For mens moren kan bruke hørselsvern, kan ikke fosteret gjøre det.
– Vibrasjoner fra traktor, minilaster: under graviditeten skal man unngå å kjøre traktor, firehjuling, scooter og lignende, på grunn av vibrasjoner som kan øke faren for spontanabort.
– Arbeid i høyden, som ved bruk av minilaster.
– Stress og trøtthet kan gi høyere blodtrykk, mens adrenalin som frigjøres ved stress kan hemme vekst hos fosteret.
– Sprøytemidler: Anne kan ikke ha noe som helst kontakt med sprøytemidler når hun er gravid. Hun kan ikke heller vaske klærne til Jon om han har vært og sprøytet i åkeren. Faren kan være alt fra mistanke å gi økt kreftfare til direkte skade på fosteret. Ved amming skal man også unngå sprøytemidler.
– Katter og storfe: toksoplasmose er en vanlig parasitt, som Anne kan bli utsatte for under kalving, fra katteavføring eller fra grønnsaker som ikke er blitt vasket godt.
(Kallioniemi, M & Sulin, Auli)

Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet har «Veiledning om Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer – risikovurdering og iverksetting av tiltak». Veilederen tar opp landbruket på en setning.

Veien videre?
– Samlet informasjon om graviditet og landbruket? Farer, risikoer m fl.
– Tilrettelegging? Er det mulig alltid?
– NAV? Sykemelding kontra svangerskapspenger? Hvilken uke, hvilke rettigheter?
– Forsikring? Ektefelle, sambo, alene, familiemedlem, nabo, avløser?
– Avløsing? Hva om det ikke finns avløser?
– Nettverk: Landbrukets HMS, avløserlag, familie osv.
– Amming?
– Barn som vokser opp på gården? Risikovurdering? Risikohåndtering?
→ Samlet i et hefte?

Foto: Eivind Jensen. Bonde Ann Therese Ripel Jensen med geitmelkproduksjon i Etne, Flåte Gård

Litteratur:
Arbeidstilsynet, 2000. Veiledning om Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer – risikovurdering og verksetting av tiltak. Best.nr. 587. Gyldendal Akademisk, Oslo. http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=77952 [sett 06.01.2015]
Kallioniemi, Marja. 2009. Naisten näkökulma maatilan työturvallisuuten ja hyvinvintiin. Maa- ja elintarviketalouden tutkimuskeskus. MTT, Jokioinen. http://www.mtt.fi/mttkasvu/pdf/mttkasvu2.pdf [sett 06.01.2015]
Kallioniemi, Marja ja Sulin, Auli. 2010. Suojaa syntyvä – raskausajan riskit maataloustyössä. MTT og LPA https://www.mela.fi/sites/default/files/suojaa_syntyva.pdf [sett 06.01.2015]
Sosial- og Helsedirektoratet. 2005. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. IS-1179. Lobo Media, Oslo. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen [sett 16.02.2015]

Av Marita Ruohoranta post@jordmoren.no
Jordmor graviditet gravid svangerskap fødsel landbruk risiko fare bonde gård jordbruk avløser kvinne barn

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *