Abort – ta kontakt direkte med sykehus!

Om du ønsker å ta abort, tar du direkte kontakt med sykehus der det er gynekolog uansett hvor langt du har kommet med graviditet.

Du kan velge hvilket som helst sykehus i Norge da vi har fritt sykehusvalg.

DU TRENGER IKKE Å HA HENVISNING FRA FASTLEGEN OG/ELLER JORDMOREN DIN. Det er mange som ikke vet om dette!

Du trenger ikke heller å ta blodprøve eller ny graviditetstest hos legekontoret. Om det er flere positive tester hjemme, så er den positiv også på legekontoret.

Du trenger ikke heller å bli undersøkt i nedentil eller blitt tatt prøver fra skjeden av fastlegen. Prøver tas på sykehus ved behov om det er mistanke f eks. infeksjon osv.

Om du har lyst å snakke med noen, så kan du ta kontakt med fastlegen, helsestasjon (helsesykepleier eller jordmor) eller helsestasjon for ungdommer om dere har i kommunen deres. Amathea.no som kan evt. å hjelpe deg om du er usikker. Du kan likevel bestille time på sykehus om du er usikker.

Hva gjør man?

Når du ringer til sykehus, vil dem vite når du hadde siste mens (første dag når blødningen begynte av siste menstruasjon). Så får du time til ultralyd, så kalt vaginal ultarlyd (innvendig ultralyd) for å finne ut hvor langt du er på vei. Så finner man metoden hvordan aborten gjøres.

Om du er mer enn 12 uker gravid (11+6 svangerskapsuker), må man søke lov å føre aborten.

Hvordan man gjør det?

Det bestemmes ved første møte på sykehus hvilken metode det brukes ved abort. Nesten alle aborter gjøres med medisiner i dag.

Abort hjemme med medisiner (merk at det finnes lokale variasjoner f eks om smertelindring osv. fra sykehus til sykehus)

Abort på sykehus med medikamenter

Kirurgisk abort å sykehus (utskrapning)

Hjemmeabort: hvis du blør og blør og blir svakere, så må du ta kontakt med sykehus om du er hjemme. Noen ganger har det vi måttet å sende ambulanse på grunn av stor blødning, så ikke vent så lenge. Det blir sjekket med ultralyd om det er noe rester igjen i livmoren og så blir det oftest kirurgisk utskrapning på operasjonsstue med kort narkose å tømme livmoren av rester. Du kan reise hjem noen timer etterpå om du føler deg bra og har spist og latet vann.

Uansett hvor lang du er på vei med graviditet, så må du skrive under skjema «Begjæring av abort» (OBS! Legen skal ikke lenger skrive under skjema!)

Referanser og les mer:

Helsenorge – Til deg som vurderer abort

Amathea – Gravid og usikker? Vi hjelper deg

Helsedirektoratet – Abort

Helsenorge – Abortmetoder

NHI – Medikamentell abort

eMetodebok for seksuell helse – Svangerskapsavbrudd innen 12 uker

NHI – Ultralyd av kvinnelig kjønnsorganer

Helsedirektoratet – Infoskriv til deg som skal søke om abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke.

Helsenorge – Information about applying for termination (abortion) after pregnancy week 12

Medical abortion (St Olavs)

#gravid #abort #svangerskapsavbrudd #usikkeroggravid #medikamentellabort #kirurgiskabort #abortion #medicalabortion #jordmorenno

 

Viktig informasjon fra NAV ang. utvidede rettigheter ved dødfødsel

Rettighetene utvides ved dødfødsel!

Endring av praksis fra 1. mars 2019 medfører at en dødfødsel som skjer i 22. svangerskapsuke eller senere kan gi rett til foreldrepenger eller engangsstønad.

Hvis den gravide har opparbeidet rett til foreldrepenger, har hun ved dødfødsel i 22. svangerskapsuke eller senere rett til foreldrepenger i 30 dager. Hvis hun ikke har rett til foreldrepenger, kan hun søke om engangsstønad. Tidligere gjaldt disse rettighetene fra 26. svangerskapsuke. Dersom barnet er levende født før 22. svangerskapsuke, regnes dette som fødsel selv om barnet dør kort tid etter fødselen, og gir rett til foreldrepenger eller engangsstønad. Dødfødsel før 22. svangerskapsuke gir ikke rett til foreldrepenger eller engangsstønad.

Endringene som gjelder fra 1. mars 2019 innebærer også at NAV godtar terminbekreftelser som er utstedt i 22. svangerskapsuke eller senere. Dette betyr at gravide vil kunne etterspørre terminbekreftelse allerede fra svangerskapsuke 22. Gravide som har arbeidsgiver behøver ikke sende terminbekreftelse. Søknad om foreldrepenger eller engangsstønad fylles ut og sendes elektronisk fra www.nav.no

Kilde: e-post fra Jordmorforbundet 28.03.2019

 

Kontakt

Jeg kan nåes ved post@jordmoren.no

Jeg svarer spørsmål som ikke haster og setter en del av spørsmålene i min «spør&svar» i bloggen anonymt. Si fra om du ikke ønsker dette 🙂

Du må alltid ta kontakt med din nærmeste fødeavdeling/jordmorvakt om du lurer på noe!

-Marita-

 

Protein i urin

Etter retningslinjer fra Helsedirektoratet sjekker man proteinet i urinen hver gang du er på svangerskapskontroll hos din jordmor/lege.

Proteinet kalles også som «eggehvite» i urinen.

Proteinet i urin har ingenting med proteinet i mat å gjøre.

Nyrene skiller ut avfallsstoffer, salt og vatten, men lar ikke blodets protein og andre viktigere stoffer komme gjennom. Om du er f eks fysisk aktivt, har feber eller urinveisinfeksjon, kan det forekomme litt protein i urinen (spor).

Om du har 1+,2+, 3+, 4+ protein i urin, må det tas ny urinstiks med det samme (minimum to målinger altså).

Protein skal altså måles sammen med blodtrykket ved hver kontroll å finne ut om man har svangerskapsforgiftning.

Dette kalles også pre-eklampsi/preeklampsi eller PE: pre = før og eklampsi = krampe.

Jo lengre du kommer i svangerskapet, jo viktigere det er med urinstiks og blodtrykk.

Referanser og les mer:

Proteinuri ved Store medisinsk leksikon

Proteiner i urinen ved NHI

Preeklampsi ved Helsedirektoratet

Preeklampsi ved Legevakthåndboken – for leger i vakt

Svangerskapsforgiftning ved Helsenorge.no

 

Urinstiks -hva undersøkes?

Etter nye retningslinjer fra juni 2018 sjekker man bare protein i urinen ved hver kontroll.

Urinstiks eller strimle ser sånt ut:

Check-up. Medical report and urine test strips - Image Copyright: Alexander Raths

Image Copyright: Alexander Raths / Shutterstock

Ofte i praksis blir det sjekket også infeksjonstegn (leukocytter og nitritter), sukker og blod i tillegg protein da disse strimlene er vanlig å bruke ved legekontorer og helsestasjoner samt sykehus (Multistix 5).

Svaret på urinen skrives som ingen/minus, spor, 1+, 2+, 3+ eller 4+.

Referanser og les mer:

Nasjonal faglig retningslinjer for svangerskapsomsorgen

 

Erkjennelse av farskap – samboer

Når dere ikke er gift, men har samme adresse i folkeregister, så må man registrere erkjennelse av farskap. Dette bør helst gjøres før fødsel. Barnet får da begge som foreldre. Dette bør også gjøres før man melder navnet til barnet: ellers blir mor som eneforeldre.

Du får en skjema hos jordmor/lege og kan fylle ut der eller du kan møte opp på følgende steder:
– lokal skattekontor
– Nav
– Dommer
– Sykehus ved fødsel (men helst før)
– Norsk ambassadør eller konsulat i utlandet (eller om faren bor i utlandet)
– ved fødsel (men helst før)

Jeg bruker å dele blanketten ved første kontroll og vi fyller det ut etter 24 uker har gått og når faren har anledning å komme. Han kan komme alene også.
Barnefaren møter opp der han skal skrive under (oftest altså hos jordmor/lege): ha legitimasjon (førerkort, bankkort, pass osv.) med deg.

Barn: om barnet er ikke født ennå, skriver man termindato etter ultralyd og bokommunen der man bor ved underskriving.
Mor og Far: skriv opplysninger
Erklæring av farskap: du som barnefar skriver under ved nærvær av hun/han som skal attestere deg. Om du er under 18 år må en av foreldre dine skrive også under samt .
Foreldreansvar: om dere ikke bor sammen, skriver både mor og far av barnet under. Om dere bor sammen (samme adresse i folkeregister), blir foreldreansvar felles automatisk.
Attestasjon: den som attesterer skriver under. HUSK STEMPEL på alle sider/kopier! (Norge stopper uten stempel, erfarer jeg som er fra utlandet :-))

Original blankett ferdig utfylt sendes til Skatt Nord avd. Hammerfest, Postboks 200 Sentrum, 9615 Hammerfest for registrering og arkivering. Jeg bruker å sende 2 kopier til Hammerfest og foreldre får en kopi (eller rester av blanketter med selvkopierende sider vi har bestilt fra NAV)

Bakside av skjema:

Referanser og les mer:
Nav
Helsenorge
Skatteetaten
Skjema: https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00284/NAV_55-0010bm01-201_284654a.pdf
Generelt om folkeregistrering: https://www.skatteetaten.no/person/folkeregister/

 

Urinprøve ved første kontroll

Det tas blodprøver, men også urinprøve hos alle gravide.

Helsedirektoratet sier i retningslinjer: «Alle gravide bør få tilbud om dyrkning og resistensbestemmelse av bakterier i urin for undersøkelse av asymptomatisk bakteriuri (ABU) i første trimester.»

Resistensbestemmelse = om man har urinveisinfeksjon (UVI), så får legen en liste av passende antibiotika, som dreper bakterien. Noen antibiotika er bedre enn de andre og ikke alle passer heller til gravide.

Asymptomatisk = du har ingen tegn eller symptomer av urinveisinfeksjon

Bakteriuri = bakterier (infeksjon) i urinen.

Første trimester = 0-12 uker (andre trimester 13-24 og tredje trimester 25-40)

Ved positivt dyrkningssvar, tas ny urinprøve med dyrkning innen en uke.

Om den andre urinprøven har bakterier, så skal du få behandling med antibiotika.

Resultat av urinprøve skal krysses i helsekortet ditt.

Referanser og les mer:
Helsedirektoratet

 

Urinprøve – hvordan tar man den?

prøveglass_medbio.jpg

Du kjøper beger fra apoteket til urinen. Noen helsestasjoner deler også ut: spør din jordmor/lege ved første svangerskapskontroll hvor du kan kjøpe/få dem.
Kjøp flere til alle kontroller (ca. 6 kontroller fra uke 24) og i tilfelle du føler at du har tegn til urinveisinfeksjon, så har du ekstra beger å levere urin.
Du leverer urinprøve til alle kontroller du er hos jordmor/lege.

Hvordan ta en god prøve?

– morgen tidlig urin: når du står opp
– helst 4 timer eller lenger i blæren (vanskelig for gravide!)
– vask hendene
– åpne beger, men ikke rør den på innsiden
– ha beger i nærheten når du setter deg ned
– hold kjønnsleppene med fingrene fra hverandre: urin skal ikke ha kontakt med huden
– ta koppen i den annen hånd
– begynn å tisse: la urin renne litt ut først og UTEN å stoppe urinstråle, så tar du begeret under og fyller det. Minst halv desiliter (halv kaffekopp).
– når du er ferdig: lukk lokken godt (dobbeltsjekk: har måttet å vaske urin på venterommet!)
– skriv navnet og personnummeret ditt i begeret samt dato og klokkeslett
– om du ikke kan levere urinen innen 2 timer til jordmor/lege, så sett den i kjøleskap (ha den i en uskyldig boks eller lignende på jobb å «skjule» prøven, var det en som tipset ;-))

Kanskje du får lignende å fylle ut:

Det er fint å ha en god urinprøve med riktig beger (derfor bruk ikke noe private kopper/begre) i tilfelle den viser infeksjonstegn: prøven kan sendes da til dyrkning å finne ut om det er bakterier. Du slipper å levere en ny prøve.

Referanser og les mer:
Riktig prøvetaking er viktig – også for urinprøver

 

Foreldrepenger – endringer fra 29.10.2018

Fra Facebok-side «NAV Foreldepenger«: Endring i tidspunktet du kan søke om foreldrepenger!

Dette gjelder deg som skal starte med foreldrepenger 1. januar 2019 eller senere:
– Har du arbeidsgiver, skal du ikke lenger legge ved terminbekreftelse fra jordmor/lege. Da er det nok at arbeidsgiver har bekreftet at du skal ut i permisjon i den digitale inntektsmeldingen.
– Du kan søke om foreldrepenger tidligst 6 uker før permisjonen din starter. Hvis du skal starte med å utsette permisjonen, søker du 6 uker før utsettelsen skal begynne. Det vil si at hvis permisjonen din starter etter nyttår, må du vente med å søke. Saksbehandlingstiden som ligger ute på nav.no vil ikke gjelde disse søknadene.
– Arbeidsgiver skal ikke bruke det gamle papirskjemaet for inntektsopplysninger, men sende en digital inntektsmelding tidligst 4 uker før permisjonen din starter. Dette betyr at du tidligst får svar på søknaden din 4 uker før perioden med foreldrepenger starter. Det er lagt ut informasjon til arbeidsgivere HER

Du må fortsatt legge ved terminbekreftelse fra jordmor/lege som er datert etter uke 26 i svangerskapet (jeg skriver fra 27+0 for sikkerhets skyld med tidligere erfaringer med NAV!).
– Arbeidsledig
– Selvstendig næringsdrivende
– Søker om engangsstønad

Les mer:
NAV Foreldrepenger i Facebok
NAV sin nettside om foreldrepenger

#NAV #foreldrepenger #gravid #svangerskap #terminbekreftelse #jordmor #svangerskapskontrol

 

Toksoplasmose

Hva er toksoplasmose?

Parasitten heter Toxoplasma gondii.
Katter: Foreløpig eneste kjent «hovedvert» til parasitten gjennom å spise muser og fugler, som er «mellomverter» og har parasitten i muskelfibrer. Parasitten setter seg i tarmen til ung katt og danner der millioner av små egg i løpet av noen uker og som kommer ut med avføringen. Dette gjør altså katten kun en gang i sitt liv i løpet av noen uker. Katten blir ikke syk og blir fort immun mot parasitten. Smitten spres deretter ut i naturen og avføringen kan være lengre tid smittsom: den er veldig motstandsdyktig og kan leve opp til et år. Derfor kontakt med jord og vann gir større risiko for smitte en kontakt med en smittet katt.

Forekomst:
Parasitten finnes over hele verden, men i Norge er dette langt sjeldnere, bare hos ca. 10% av alle kjønn. I Frankrike er det rundt 80-90 av befolkning smittet og er immune. Mange tror i Norge at dem har blitt smittet f eks. å ha vokst opp på gården, men dette er ikke riktig: smitten er altså veldig sjelden i Norge. I Norge er ca. 80-90 % av kvinner som kan bli gravide (fertile) kan være smittemottakelig og bare rundt 0,2 av disse smittes med parasitten i svangerskapet.
Toksoplasmose er en av det hyppigste årsak til kasting (abort) hos sau sammen med listeria.

Hvordan blir det smitte?

1. Katten (hovedvert) spiser mus (mellomvert) og parasitten setter seg i tarmen til katten.
2. Ungkatten sprer avføring, som er smittet av parasitten, rundt omkring i sandkasse inne og på jord ute.
3. Smitten kan spres blant annet i gress, vann og planter. Grønnsaker kan ha kontakt med smittet jord. Alle varmblodige dyr (kjæledyr, produksjonsdyr eller vilt (menneske!)), som spiser gress eller har kontakt med jord, kan bli smittet: dem blir mellomverter.
4. Mennesker kan bli smittet blant annet gjennom kontakt med munn ved dårlig hygiene:
– man spiser rå/dårlig stekt kjøtt av et dyr som har parasitt i muskelvev eller drikker upasteurisert melk
– man spiser mat eller drikker vann som har hatt kontakt med avføring av katt
– skifter kattesand
– har kontakt med døde dyr med smitte
– blodoverføring eller organtransplantasjon
– fra mor til foster/barn gjennom morkake

Risikoen for smitte til fosteret er under 5 prosent hvis mor smittes tidlig i svangerskapet (ofte blir det abort), og rundt 70 prosent hvis det skjer sent i svangerskapet!

Hvordan finner man ut om smitte?
Diagnosen kan bare stilles sikkert ved undersøkelse av blodprøver, ved å måle antistoffer i blodet. Siden de fleste ikke får noen symptomer, vil de aller fleste derfor ikke vite om de har gjennomgått denne sykdommen.
Den gravide må selv be om prøve da dette ikke tas rutinemessig ved svangerskapsprøver. Dette er «prøver ved behov» (se bilde).

Undersøkelsen kan finne ut om infeksjon er «gammel» eller nylig smittet (IgM antistoffer).
Det å skille mellom tidligere og nylig infeksjon har særlig betydning hos gravide, da kun nysmittede gravide kan overføre infeksjonen til fosteret.
Hvis en gravid får toksoplasmose under graviditeten, kan man avgjøre om fosteret er smittet ved en spesiell undersøkelse av fostervannet. Hos det nyfødte barnet kan man ta blodprøve.

Symptomer:
De færreste mennesker, også gravide, får symptomer når de smittes med toksoplasmose. Rundt 10% kan få feber og influensalignende sykdom som hodepine, muskelsmerter og forstørrede lymfeknuter.
Om man har fått infeksjon, danner parasitten cyster i vev, oftest i muskler, i hjerte, hjerne og bak netthinne i øye gjennom hele livet. Man kan ikke få en ny smitte og om den gravid har fått smitte før graviditet, er hun og foster/barn livslangt beskyttet.
Hos immunsvekkede (f eks. HIV) kan toksoplasmose aktiveres og være årsak til alvorlig sykdom som hjernebetennelse, hjertebetennelse eller øyebetennelse.
Ved medfødt toksoplasmose (dvs. smitte fra mor til barnet) kan det bli øyeinfeksjoner, som kan reaktiveres opp til ca 20 års alder, nedsatt syn eller blindhet samt tegn på hjerneskade med for mye hjernevæske (hydrokefalis) og forkalkninger i hjernen.

Behandling:
Vanligvis er det ikke nødvendig å behandle med antibiotika utenom disse grupper:
– gravide som har sikre tegn på nysmitte med Toksoplasmose, eller der det er konstatert smitte til det ufødte barnet.
– Barn med medfødt, aktiv toksoplasmose.
– Reaktivering av toksoplasmose hos personer med medfødt toksoplasmose og med svekket immunforsvar (f eks. HIV).
Behandling av toksoplasmose er en spesialistoppgave og fastlegen henviser videre. Gravide skal behandles på sykehus der det er gynekolog (føden/fødepoliklinikk).
Hvordan kan man forebygge?
– bruk hansker om du arbeider med jord eller har ellers kontakt med jord.
– hvis du har katt: unngå å gjøre rent etter den, la noen andre ta seg av dette. Må du gjøre rent, bør du bruke hansker. Vask deretter hendene grundig. Kattekassen bør rengjøres daglig: det tar flere dager før katteavføringen blir smittsom.
– Vask salat, grønsaker, frukt og bær godt og stek eller koke kjøttet skikkelig
– Vask kjøkkenkniver og skjærefjøler godt etter kontakt med kjøtt
– om du må gi fødselshjelp ved dyrefødsler, så ha god hygiene og bruk hansker og evt. munnbind. Unngå å gå inn i fødselskanalen. Be andre å gjøre dette.
– ikke håndter døde dyr: spesielt om det er kasting (abort) og det ligger mistanke om smitte (oftest toksoplasmose eller listeria). Dette gjelder altså alle varmblodige gressetende dyr, både vilt og husdyr.
– ikke melk syke dyr etter kasting eller dødfødt der det er mistanke om infeksjon.

Referanser og å lese mer:
Folkehelseinstituttet: Toksoplasmose – veileder for helsepersonell
Helse Norge: Toksoplasmose i graviditeten
Norsk Helseinformatikk: Toksoplasmose i svangerskapet
Up To Date: Toxoplasmosis and pregnancy
Veterinærinstituttet: Toksoplasmose
Matportalen: Listeria og toksoplasma kan skade fosteret
Fra bloggen min om toksoplasmose